Hva er underlivsprolaps/fremfall?

av | okt 2, 2021 | hypopressiv trening | 0 kommentarer

Opptil 50% av kvinner vil oppleve en form for underlivsprolaps/fremfall i løpet av livet, og opptil 10% vil gjennomgå en operasjon for det. Likevel sliter mange kvinner med å få en riktig diagnose, og opplever manglende oppfølging og et mangelfullt rehabiliteringstilbud. Vi i Hypopressiv trening Norge er opptatt av at du skal få god og oppdatert kunnskap, slik at du kan få den hjelpen som passer best for deg. 

 

Underlivsprolaps eller fremfall (begrepene brukes om hverandre i Norge) skjer når én eller begge skjedeveggene og/eller bekkenbunnsorganer mister spenst/stabilitet, og faller inn mot skjeden. Det finnes seks typer underlivsprolaps, og man graderer de i forhold til alvorlighetsgraden. I mange land graderer man fra 1 (der fremfallet er langt opp i skjeden og knapt merkes) til 4 (der fremfallet er utenfor skjeden også i liggende stilling). I Norge er det mer vanlig å gradere fra moderat til alvorlig, og dette er dessverre mer subjektivt. 
Det er svært uvanlig å oppleve kun én type underlivsprolaps/fremfall mens alt annet fungerer optimalt, men det er svært vanlig at det ene fremfallet er mer merkbart/symptomatisk enn de andre.

 

 

De 6 typene underlivsprolaps som finnes er: 

1 – fremfall av fremre skjedevegg/blære (cystocele): Når fremre skjedevegg faller inn mot skjeden – som oftest synker også blæren ned i disse tilfellene.

2 – fremfall av urinrør (urethracele): Svært lite diagnostisert i Norge, dette fordi fremfall av blære og urinrør ofte kommer sammen.

3 – fremfall av livmor (uterocele): Festene som støtter opp livmoren er strukket, og livmoren kommer lengre ned i skjeden (ofte kan livmortappen sees/kjennes).

4 – fremfall av bakre skjedevegg (rectocele): Når bakre skjedevegg faller inn mot skjeden – som oftest faller også endetarmen innover i disse tilfellene.

5 – analprolaps (også kalt rektal prolaps): Når enden av endetarmen kommer ut av analåpningen, enten ved avføring/press eller konstant.

6 – fremfall av tynntarmen (enterocele): Ganske sjeldent og kan egentlig kun diagnostiseres ved operasjon, når en del av tynntarmen faller inn mot skjeden.

 

Hva er symptomene på fremfall/underlivsprolaps, og hvordan vet jeg om jeg har det? 

Symptomene kan variere mye avhengig av alvorlighetsgraden, spenninger i muskulaturen rundt, hvor følsom man er i området og de kan også påvirkes av hormonelle endringer. To personer med den samme diagnosen kan oppleve store forskjeller i symptomer/plager. Det er derfor det er så viktig med behandlere og rehabilitering som er tilpasset det enkelte mennesket og ikke bare en diagnose. 

Felles for alle typer fremfall/underlivsprolaps kan være en følelse av nedpress/tyngde i bekkenbunnen eller en følelse av at noe er «på vei ut» (luftbobler i skjeden, følelse av en ball/tampong som sitter feil i skjeden, gnissing i underlivet eller mot undertøyet, en følelse av at noe «buler ut», og ved mer alvorlige tilfeller en trang til å presse eller mye tyngde som kan føles ut som en vekt i underlivet, som kun blir bedre av å sitte/legge seg ned.

I tillegg til tyngde/nedpress som beskrevet over, er de vanligste symptomene på de 6 typene underlivsprolaps/fremfall:

– fremfall av fremre skjedevegg/blære (cystocele): Vanskeligheter med å tømme blære, lekkasjer etter å vært på do, lekkasjer ved belastning/trykk/bevegelse, tissetrang som vedvarer, gjentatte urinveisinfeksjoner, ubehag ved samleie.

– fremfall av urinrør (urethracele): Vanskeligheter med å tømme blære, tissetrang uavhengig av om man nettopp har vært på do, følelse av å få lekkasje selv om det ikke stemmer, lekkasjer som ikke er provosert av trykk/belastning, gjentatte urinveisinfeksjoner.

– fremfall av livmor (uterocele): Noe som buler/beveger seg i skjeden, spesielt merkbart ved hopp/nys/løp, følelse av å «butte imot noe» ved å sette inn tampong/kopp, smerter/ubehag ved støt ved penetrasjon.

– fremfall av bakre skjedevegg (rectocele): En følelse av at det presser/buler i skjeden når man må på do (avføring), å måtte presse mot perineum/inn i skjeden for å få tømt ved avføring, en følelse av å ikke få tømt helt ved avføring, å aldri bli helt ren etter avføring selv etter mye tørking.

– analprolaps: Rifter/små blødninger ved avføring, «som å bæsje glass», følelse av at avføring går «inn igjen» ved tømming, vanskeligheter med å tørke seg ferdig etter avføring (det er alltid litt igjen), en følelse av at noe presses ut av endetarmen ved avføring

– fremfall av tynntarmen (enterocele): Varierende, men som oftest opplever man akutte smerter i nedre del av mage på et bestemt sted i fordøyelsesløpet.

 

Hvordan ser underlivsprolaps/fremfall ut? 


Hvordan underlivsprolaps/fremfall ser ut vil avhenge av mange faktorer: hvor alvorlig det er (se beskrivelsen om gradering av fremfall lengre opp), hvor i syklusen din du er (hormonelle forandringer virker inn på spensten på vevet), når på dagen det er og hvor mye du har belastet siden du sist lå/sov, om du har vært på do (både full blære og endetarm vil kunne gjøre fremfallet mer synlig), om du har flere typer fremfall som er like avanserte eller om én av de er mer alvorlig, kan dette også «skjule» de andre ved kun visuell undersøkelse. 
Videoen under er ment for å kunne illustrere, og skal ikke brukes til selvdiagnostisering.

For mange kan det være forvirrende å forstå fremfall utifra anatomiske tegninger, så derfor synes vi det er fint å kunne illustrere det som skjer på en visuell måte. Husk at man som regel vil oppleve en kombinasjon av disse tilstandene, der en eller flere er mer alvorlige enn resten, selv om vi bare viser én av gangen i videoen.

Vi anbefaler alltid å måle fremgang etter symptomer, da det å for eksempel sjekke seg selv i speilet kan være en tung psykologisk belastning, og det er vanskelig å se fremgang på eksempelvis én centimeter eller to, mens dette kan ha stor innvirkning på symptomer. Derfor er vi mer opptatt av symptomer når vi rehabiliterer med hypopressiv trening. 

 

Hvorfor får man underlivsprolaps/fremfall? 

Selv om det finnes relativt lite forskning på dette området, viser flere studier at de fleste kvinner som opplever symptomatisk (plagsom) underlivsprolaps/fremfall har noen fellestrekk. 

Som oftest skylder man på fødsel/overgangsalder/en skade som årsak for fremfallet. Dette er sjelden den eneste årsaken, og oftest kun en utløsende faktor som viser til en svakhet som har bygget seg opp over tid. 

De største faktorene som kan gjøre kvinner mer utsatt for å oppleve symptomatisk underlivsprolaps er:

  • en historikk av fordøyelsesplager (IBS, Chron’s, Ulcerøs kolitt, etc) som har ført til mye pressing i forbindelse med avføring og der smertene ofte forårsaker økt trykk i buk og bekken
  • overbelastning/overtrening (hardt fysisk arbeid/trening uten riktig funksjon/støtte i kjerne og bekkenbunn)
  • tidligere kjerne- og bekkenbunnskader (brokk, prolaps, lekkasjer, smerter, låsninger) 
  • hypermobilitet/Elher Danlos syndrome (kroppens egen evne til å bygge/gjenoppbygge bindevev er nedsatt)

 

Kan man trene opp underlivsprolaps/fremfall?

I veldig mange tilfeller er svaret JA! Hypopressiv trening er veldig effektivt, spesielt når det gjelder å behandle plagene/symptomene som assosieres med underlivsprolaps/fremfall. I de aller fleste tilfellene regner man med å kunne rehabilitere 1,5 – 2 grad av de fleste fremfallstypene, noe som gjør at de aller fleste vil kunne trene seg symptomfrie i løpet av en opptreningsperiode. De aller fleste med moderate tilfeller vil da kunne unngå operasjon, og det å ha en god funksjon i bekkenbunnen og kjernen vil også kunne forebygge tilbakefall/forverring.

Har man mer avansert underlivsprolaps/fremfall, vil opptrening med hypopressiv trening kunne gjøre en eventuell operasjon mye mindre omfattende, og også mer effektiv da både vevet og muskulaturen vil være mer stabile, og funksjonen vil være på plass slik at operasjonen ikke feiler i senere tid. 

 

Vil du bli bedre av fremfall?

Er operasjon det eneste som fikser fremfall?

NEI! Som vi skriver over, så vil man med hypopressiv trening med riktig teknikk og oppfølging kunne reversere de fleste typene underlivsprolaps/fremfall med opptil 1,5-2 grad. Det betyr at de med mer moderate tilfeller vil kunne bli for det meste symptomfrie. 

I mer alvorlige tilfeller, hvor fremfallet er veldig avansert og vevet er veldig skadet, vil treningen kunne bidra til at fremfallet/ne blir redusert nok til at operasjonen som kreves er mindre omfattende, og holder mye bedre. 

Det viktigste å vite er at en eventuell operasjon ikke «fikser» den underliggende årsaken bak fremfallet. En operasjon «fikser» kun vevet, men gjør ingenting med funksjonen i kjernen og bekkenbunnen, og dermed vil bekkenbunnen fortsatt være utsatt for videre skader om man ikke rehabiliterer funksjonen med riktig opptrening. Det er dessverre derfor så mange opplever mislykkete operasjoner, eller å måtte gjennomgå en operasjon for én form for underlivsprolaps og så utvikle en ny i senere tid. Operasjon er heller ingen «quick fix» og har sine risikoer, så vi anbefaler alltid å prøve opptrening først for å se hvor mye fremgang man kan oppnå. Har man gjennomgått en operasjon som ikke var vellykket, er det selvsagt også mulig å begynne opptrening med hypopressiv trening. Det er aldri for sent!

Kan pessar være en løsning for underlivsprolaps/fremfall?

Et pessar er en myk plastring som kommer i mange forskjellige utførelser, som kan settes inn i skjeden for å støtte opp skjedeveggene/livmoren. Pessar løser ikke problemet eller funksjonen, men kan være en måte å lindre symptomer på mens man for eksempel trener seg opp. 

Pessar er ikke for alle, og selv med de forskjellige typene og størrelsene så er det ikke alltid det er lett å finne noe som passer riktig. Det settes inn hos gynekolog/lege/jordmor og kan i de fleste tilfellene tas ut ved behov av den som bruker den. Pessar er mer et hjelpemiddel enn en løsning, men kan være til hjelp dersom symptomene fører til psykisk belastning, noe som ikke er uvanlig. Faren med pessarbruk er at man lettere kan overbelaste hvis man ikke merker symptomer, noe som kan gjøre rehabiliteringen vanskeligere. 

Pessarbruk er veldig personlig og individuelt, men er mye mindre risikofylt enn operasjon, så det kan være et godt alternativ til støtte mens man forsøker opptrening.

 

 

Kvinnehelse er dessverre sterkt nedprioritert i helsevesenet vårt på flere måter. Det er vår jobb å kreve behandlingen og oppfølgingen vi har krav på. Her er det er fortsatt en lang vei å gå.

Jeg har vært til fastlege/gynekologisk undersøkelse og fått beskjed om at «alt ser fint ut», men jeg kjenner at noe ikke er som det skal i underlivet. Hvorfor?

Dessverre opplever mange kvinner dette. Dette skyldes flere ting, men vi vil understreke at det aller viktigste er at DU kjenner din kropp best, og hvis du føler at noe ikke er som det skal, så har du krav på å få hjelp og oppfølging fra noen som tar dine plager på alvor. 

Utfordringen med slike undersøkelser, og grunnen til at kvinner kan få beskjed om at ting «ser greit ut» til tross for plager, skyldes blant annet: 

  • gynekologiske undersøkelser blir gjort i liggende stilling – dette gjør at fremfallene kan trekkes ganske godt opp i skjeden. Selv om man kanskje blir bedt om å hoste/trykke, vil det ikke være like lett å vurdere grad av underlivsprolaps/fremfall uten en stående undersøkelse
  • helsepersonell må ta vurderinger utifra det som kan være vanlig og det som bør sendes videre til undersøkelser/kirurgi. Det er relativt «vanlig» å få fremfall etter fødsel eller i forbindelse med overgangsalder, spesielt av mindre grad. Og selv om det ikke er livstruende eller veldig alvorlig, så kan dette påvirke livskvalitet og selvfølelse betraktelig. Dessverre mangler helsevesenet effektive teknikker for å kunne gjøre noe med mindre grad av fremfall (som for eksempel hypopressiv trening) så tiltaket er ofte å vente til det blir bedre, eller verre, av seg selv, og at det da kan bli aktuelt med operasjon
  • om man blir undersøkt kort tid etter fødsel, er det vanskelig å vurdere hvor mye som kommer til å trekke seg sammen og tilbake i løpet av barseltiden. Derfor får mange beskjed om å vente å se. Her mener vi at det fint går an å se an utviklingen samtidig som man lager et løp for effektiv rehabilitering, og det å ha en opptreningsplan vil også kunne gi trygghet og ro, i stedet for å leve med plager mens man lurer på om de kommer til å bli bedre
  • kvinnehelse er dessverre sterkt nedprioritert i helsevesenet vårt på flere måter. Det er vår jobb å kreve behandlingen og oppfølgingen vi har krav på. Her er det er fortsatt en lang vei å gå. Det er ikke noe enighet om hva som er «innenfor normalen» eller hva som er «alvorlig», og mange med plager som det «går an å leve med» får ikke tilstrekkelig hjelp, og blir dessverre ikke møtt med den forståelsen og oppfølgingen de trenger og har krav på. Vi er mange som jobber med saken, men vi oppfordrer til å snakke høyt og ærlig med de rundt deg. Den største grunnen til at ting er som de er, er at dette er et tabubelagt tema. Mange lider i stillhet, og det er virkelig tragisk. Alle fortjener et liv fylt med glede og gledelig bevegelse!

 

Vil du bli bedre av fremfall?

Vil du lese mer om underlivsprolaps/fremfall og hypopressiv trening? 
Da anbefaler vi å ta en titt på hva er hypopressiv trening, for å forstå hvordan dette virker på fremfall/underlivsprolaps. Om du vil se hva forskningen sier om dette, kan du lese mer her.

National Libary of Medicine har også en interessant studie som du bør titte på. Her kan du lese deres studie som ser på hypopressiv trening for å rehabilitere bekkenbunnen etter fødsel

De har også skrevet om mer om underlivsprolaps/fremfall og hypopressiv trening her.

Les også om hvordan knipeøvelser, selv under kyndig veiledning, ikke har noen effekt på underlivsprolaps.

Vi vil med dette minne deg om at informasjonen på denne siden kun er ment som opplysning, og ikke skal brukes til diagnostisering. Mistenker du at noe ikke er som det skal, oppsøk en kvalifisert og spesialisert behandler 🙂

 

Sadie Lawler

Sadie Lawler

Jeg heter Sadie, og jeg driver Hypopressiv Trening Norge. Jeg er ekspert på rehabilitering av fødsels- og belastningsskader. Jeg tok med hypopressiv trening til Norge da jeg ikke fikk hjelp med mine egne fødselsskader, og ble endelig frisk med hypopressiv trening. Jeg brenner for at alle de som trenger det skal få hjelp, og en kropp som fungerer gjennom alle livets faser.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte innlegg

Delte magemuskler – dette må du vite!

Delte magemuskler – dette må du vite!

Opp mot 70 % av alle kvinner har fortsatt et «stort» mellomrom mellom magemusklene 6 uker etter fødsel. Mer enn 40 % vil fortsatt oppleve dette 6 måneder etter fødsel, og nesten 35% vil fortsatt slite med dette 12 måneder etter fødsel.